APP-DESIGN OG BRUKERVENNLIGHET- UKE 3

lo.go-03Jeg har kommet med en app-ide som er en app for tennistrenere og utøvere. “icoach” ideen går ut på å lage en app for tennistrenere hvor de lett kan få tilgang til ulike treningsøvelser og treningsmetoder for treningsøkter. Logoen er bygget opp av en tennisball som er farget gul, og har bokstavene “i” og “c” i seg, dette står for “iCoach”. Jeg har valgt å gå for denne logoen, fordi den minner meg om en tennisball, og dette gjør logoen relevant for appens hensikt.

 

 

p1-02.png

Jeg har designet en mulighet for “join now” eller “log in” på egen profil, slik at appen blir litt mer personlig. “min profil” er designet slik at man kan lagre ulike treningsopplegg som man bruker. På dette bildet er både “join now” og “log in” klikkbar.


 

 

 

 

 

 

 

 

p2-03

 

Etter man har laget profil eller logget inn, så kommer man til denne siden som viser velkommen «ukjent». Dette viser at man har logget inn og man kan da begynne med treningsplanleggingen ved å se nederst og trykke på denne knappen «Get started». I bakgrunnen er det en tennisbane som skal gjøre at tennistrenere skal føre seg mer hjemme og skape en trygghet. “Get started” er klikkbar.

 

 

 

 

 

 

 

p3-04

Her er “mini tennis/red level” klikkbar. På denne siden er meningen at man skal velge hvilken form for tennis man skal trene eller lære bort. Det er tre valg som er:
– Mini tennis / Red level.
På en rødt nivå lærer man å konkurrere på en rød bane med rød ball. Spillere lærer seg ferdigheter slik at de kan serve, spille ballen over nettet og forstå hvordan man teller i tennis.
– Middle tennis / orange level,
Spillere spiller på en oransje bane med oransje baller. De skal utvikle taktiske ferdigheter og fotstå hvordan de kan spille på hele banen. De utvikler et enkelt sikkert spillemønster.
– Normal tennis / green level.
På det grønne nivået spiller spillere på en full banestørrelse med grønn ball. Her er det mer fokus på taktiske ferdigheter og de bygger videre på de tekniske ferdighetene de har lært på de første nivåene.

p4-05.png

På neste side så får du muligheten til å velge mellom hvor mange utøvere som skal være aktive under øvelsen, og man har muligheten til å velge Cardio og oppvarming. Cardio og oppvarming er øvelser hvor antallet ikke kan være for lavt eller for høyt, og har som mål å få utøveren varm. Det er ulike øvelser for alle sammen. Dette er fordi at man skal kunne variere treningen og skape en bredere kunnskap om idretten. Det ligger kunnskap bak øvelsene som er lagt inn ettersom jeg har tidligere erfaringer fra tennismiljøet. Og jeg jobber foreløpig som en trener i Asker Tennisklubb. “1 player” er klikkbar.

 

 

 

 

 

 

page5-06

På denne siden får du muligheten til å velge mellom hvilken øvelse du vil bruke når du er trener. Disse øvelsene er som tidligere sagt blitt benyttet i mange år i tennismiljøet, informasjon er hentet fra trygge kilder som jeg gjerne opplyser ved forespørsel. Det er ett stort utbredt valg av øvelser. Her er den første øvelsen, “Deep and Short”, klikkbar, samme med hjemmknappen og ved å trykke på den blir du tatt tilbake til “welcomen” side.

 

 

 

 

 

 

 

p6-08

 

På denne siden får du vite hvor lenge man skal holde på med øvelsen og intensivitet nivået, dette er slik at man kan planlegge etter hvor intensivt man vil økten i en helhet skal være. Deretter er det bare å klikke på neste knapp for å få informasjon om hvordan man gjør øvelsen. Her er “view the whole drill” og “tilbake” kanppen klikkbar.

 

 

 

 

 

 

 

p7-07

 

 

På denne siden så finner du grundig informasjon og instrukser om hvordan man utfører øvelsen. Her finner man også en video som illustrerer hvordan øvelsen blir gjort. Det å ha med videoer gjør ting enda lettere å forstå. All øvelse info er hentet fra trygge kilder som har blitt sjekket opp. “tilbake” knappen er klikkbare.

Advertisements

APP-DESIGN OG BRUKERVENNLIGHET

1)Travel guidetravel guide.png

“Travel guide” er en blogg som man bruker til å skrive om forskjellige steder man har besøkt fra hele verden. Som en turist kan du bare søke opp en by du har lyst til å besøke og så får du forslag til forskjellige aktiviteter som du kan gjøre i den byen. Ved å lage en profil kan du da både skrive blogger og lese andre sine blogger. Dersom du for eksempel søker opp “Oslo, Norway”, kan du lese alle blogger som andre har skrevet om forskjellige sommeraktiviteter, vinteraktiviteter, om shopping, restauranter eller hoteller i den byen man søker. Det som er bra med appen er at du kan informere deg ved å lese blogger som forksjellige mennesker har skrevet fra sine erfaringer.

2) Tennis Drills

tennisdrills.jpg

“Tennis Drills” er en app som kan være veldig nyttig for tennistrenere. Appen kan hjelpe deg som trener for å organisere treningen din bedre og finne noen nye øvelser. Appen inneholder en rekke tennis øvelser for spillere på alle nivåer, fra nybegynnere hele veien opp til høy ytelse trening, for enten en privat trening eller gruppe med flere spillere.

3) Itslearning prøveplanen

For elever:

its2.jpg

Nå kan alle elever på skolen ha et bra oversikt over prøveplanen ved å bruke denne appen. I tillegg står alle ressurser til denne prøven på samme sted.

For lærere:

its1

Ved å bruke denne appen kan alle lærere på skolen skrive inn i kalenderen til forskjellige klasser om prøvene de skal ha.

Et bilde sier mer enn tusen ord

Instagram er en bildedeligstjeneste som ble startet av Kevin Systrom og Mike Krieger i april 2010. Få år tilbake ble Instagram et av de største sosiale mediene. Appen legger sin hovedvekt på foto der bilder redigeres og deles slik at følgere kan se og respondere. Over flere år har Instagram utviklet seg til å bli suksessen appen i dag, og den er fortsatt i stadig utvikling.

it

I dag har Instagram over 600 millioner brukere, der 68% er kvinner og 32% er menn[1]. 90% av brukerne er under 35 år. Daglig blir appen besøkt av omtrent 75 millioner brukere, og 91% av det som postes er bilder mens 9% er videoer. Da hashtags ble innført i 2011 var dette et stort steg fremover da brukertallet økte drastisk. Denne oppfinnelsen gjorde det mye lettere for brukere å orientere seg på appen, spesielt ble det mye lettere å sortere bildene etter interesse. I tillegg var introduseringen av filtere i 2.0 oppdateringen andre halvdel av 2011 revolusjonerende for redigeringen av bilder. I samme oppdatering ble også en rekke andre nye redigeringsfunksjoner inkludert, blant annet bedre bildekvalitet, forskjellige rammer og rotasjon av biler ved kun ett klikk.

tabell

I begynnelsen var Facebook og Instagram konkurrenter, men seieren gikk etter hvert til Facebook ettersom denne appen har over en og en halv milliard aktive brukere, noe som er vanskelig å konkurrere med. Likevel vekket Instagram større og større interesse blant investorer; i 2012 kjøpte Facebook hele appen. Da Facebook overtok, var deres interesse å forenkle appen funksjonelt, noe som også var med på å øke antall brukere eksponentielt. De lagde også en rekke tilhørende apper for å gjøre Instagram mer interessant, som for eksempel Boomerang som i dag er den mest brukte av disse. Her blir fem fotografier sammensatt i en video. Facebook har også slike tilhørende apper som WhatsApp og Messenger. Andre konkurrerende apper er SnapChat og Twitter.

Funksjonelle fordeler førte til nye trender, som for eksempel selfien. Dette gikk ut på å ta et bilde med frontkameraet av sitt eget ansikt. Andre trender som har vært på Instagram er Ice Bucket Challenge der man tømmer en bøtte med iskaldt vann over seg, Manequin Challenge der en forsamling mennesker sammen konkurrerer og å likne mest på en utstillingsdokke og Kylie Jenner Lip Challenge som hovedsakelig handler om å ironisk ha like store lepper som instagramstjernen Kylie Jenner.

Kylie Jenner viser noe av appens omfang i verden ettersom hun hovedsakelig klatret mot toppen gjennom Instagram og i dag er et av verdens mest fremtredende ansikter. En stor del av brukerne bruker Instagram til å holde seg oppdatert om kjente personer og idoler.

Mange apper har de siste årene opplevd store endringer innen design for å tilpasse seg den moderne, minimalistiske og enkle trenden innen design. Man har forsøkt å fjerne unødvendige detaljer for å legge hovedfokuset på appenes funksjoner. Dette ble også gjennomført på Instagram, spesielt logoen fikk nylig drastiske endringer, noe folk ikke var fornøyd med fordi logoen var selve appens særtrekk; logoen gikk fra å være et retro-kamera til å være forenklet i så stor grad at den etter manges meninger ble mer utydelig. Hoveddesigneren av den nye logoen var Ian Spalter.

insta
Instagram kan deles inn i tre hoveddeler: øverst finner vi en header hvor appens navn står tydelig sammen med navn og logo. Headerens oppgave er å informere brukere om hvor de befinner seg på appen, og innholdet her endrer seg etter hvor på appen man befinner seg, for eksempel kan man se personens navn når man besøker en profil. Hoveddelen fanger brukerens oppmerksomhet, og her befinner hovedinnholdet seg i form av bilder og videoer andre brukere har postet. Man kan her bla nedover for å se mer. Hnn
er kan man med et enkelt dobbeltklikk like andre bilder. For å klargjøre budskapet i bildene er det også mulig å skrive undertekst på bildene, som gjrne er relativt kort. Under teksten er det et kommentarfelt hvor man ved et enkelt klikk kan tagge andre brukere eller kommentere. Det er også mulig å legge til på kartet hvor bildet er tatt. Nederst finner vi en meny som inneholder flere ikoner som har sine oppgaver, som
fungerer som et kontrollpanel.  Plasseringen er her gunstig fordi man på smarttelefoner og nettb
rett opplever større effektivitet fordi dette er nærmest tommelen. Her finner vi en hjem-knapp, en søkeknapp, en knapp for å publisere bilder og videoer, en knapp for oversikten over aktivitet på ens engen bruker sammen med en knapp som fører direkte til ens egen profil.

Et enkelt design gjør opplevelsen av effektivitet sterkere, og vi kan også se at fargene fra logoen stadig går igjen i designet. Dette er en app det er lett å orientere seg i fordi ikonene er enkle og forståelige, konstruktivt plassert i tillegg til at koblingene gir en følelse av at man tar en snarvei.

Nettbutikker, treningssentere, matprodusenter og reisefirmaer nyter godt av mulighetene Instagram har åpnet. Appen gjør det også mulig å vise livet fra sine beste sider til omverdenen, noe som kan være en viktig årsak til suksessen. Brukertallet øker stadig samtidig som utviklingen av appen fortsetter. Instagram dekker noen menneskelige behov, og er derfor med på å forme dagens samfunn. Bildene kan si mer enn tusen ord, altså informerer appen i stor grad til tross for sin enkelhet.

Kilder:

https://digitalsynopsis.com/design/new-instagram-logo/

http://www.gq.com/gallery/instagram-10-essentials-interview

[1] https://www.statista.com/statistics/253577/number-of-monthly-active-instagram-users/

https://blog.cleriti.com/bid/236516/using-instagram-for-business

 

Digital samtid, del 3

Former U.S. spy agency contractor Edward Snowden is interviewed

Edward Snowden (30) er en amerikansk dataekspert , tidligere ansatte ved CIA og NSA. Mens han jobbet for Booz Allen, samlet han inn 1.7 millioner hemmelige NSA dokumenter, som han publiserte i 2013. Dokumentene avslørte detaljer om en global spionasje som NSA utførte over sine partnere, og andre verdens land. I et intervju i Hong Kong sa Edward at han er villig til å ofre sitt tidligere liv fordi han ikke kan, med god samvittighet, la den amerikanske regjeringen ødelegge privatliv, Internettfrihet og grunnleggende friheter for mennesker over hele verden. I juni i 2013 ble han tiltalt for ”tyveri av offentlig eiendom”.

1. Mener du Edwards Snowdens handlinger er nødvendige og riktige? I så fall, hvorfor? Hvis nei, hvorfor?

Jeg synes det er forbausende at Snowden  ikke bare publiserte hemmelige dokumenter fra NSA, men at han turte å publisere og fortelle verden om sin egen identitet. Han visste at CIA kom til å lete etter ham men, han valgte å leve i frykt. Han bodde på Hawaii og hadde en bra jobb, men han valgte å fortelle verden det han har funnet ut ved å jobbe i noen år for NSA. Han valgte å hjelpe neste generasjoner og gjøre verden til et tryggere sted å leve.

Edward Snowden minner meg litt om karakteren Thomas Anderson fra filmen “The Matrix”. Anderson jobber som tjenestemann i “Matrix”-verden, der han føler at noe er galt. Mens han forlater “Matrix”, blir han hjemsøkt, men han bestemmer seg for å ikke gå tilbake og leve et lykkelig liv.

Jeg har merket at samfunnet blir til en rekke makteløse individer, alle opptatte av bare seg selv, og mennesker som ikke tør å ofre seg til samfunnet. Derfor mener jeg at Edward Snowdens handlinger er riktige og nødvendige og at vi trenger flere mennesker som tørr å gjøre noe sånt.

På den andre siden, kan vi se på Snowden som forræder som ikke var lojal mot sin arbeidsgiver eller staten. Hver ansatt har taushetsplikt.

2. Hvilke problemstillinger og konsekvenser mener du er forbundet med Edward Snowdens og liknende lekkasjer?

Problemstillinger med Edward Snowdens og liknende lekkasjer er at det er vanskelig å vite intensjoner bak de. Hvis Snowden ville selge hemmelig informasjon til fremmede land og på den måten tjene noe for seg selv, hadde straffen hans vært riktig. Men hvis han bare ville vise statens handlinger til det amerikanske folk, da mener jeg at han hadde rett.

3. Hvilke problemstillinger og konsekvenser er forbundet med innhenting av data på den måten Edward Snowden har avslørt?

Snowden visste at staten samler informasjoner knyttet til enkeltindividets privatliv og gjør noe som er forbudt og som  strider mot menneskerettigheter. Han kunne ikke la det være fordi sånn informasjon kan brukes til å utpresse noen og ikke minst ødelege noens liv.

4. Hva er datalagringsdirektivet?

Datalagringsdirektivet påbyr lagring av nærmere angitte abonnements-, lokaliserings- og trafikkdata, også kalt metadata. Dataene gir svært nøyaktig informasjon om privatlivet til folk, hvor, når og hvem vi kontakterer på e-post eller telefon. Men også hvorfra og når er vi logget på Internett. Direktivet ble vedtatt av EU i 2006, etter terrorangrepene i New York den 11. semptember 2001, i Madrid den 11. mars 2004 og i Madrid den 7. Juli 2005.

5. Hva slags tanker har du gjort deg du om de digitale sporene du hele tida etterlater deg?

Jeg tenker at de digitale sporene som jeg hele tiden etterlater meg på nettet ikke kan  ha store konsekvenser. Det er noe jeg gir liten oppmerksomhet fordi jeg tror ikke at det er noe farlig.

Jeg behandler mennesker og deres privatliv slik jeg vil at de behandler meg. Det betyr at jeg prøver å ikke publisere noe som kan ødelegge ens privatliv.

Hvis jeg hadde vært i Snowdens situasjon, hadde det vært et vanskelig valg mellom lojalitet og sannheten.

Kilder:

https://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet

https://www.liveleak.com/view?i=f93_1390833151

http://www.vg.no/nyheter/meninger/edward-snowden/edward-snowdens-fabel/a/23887934/

https://en.wikipedia.org/wiki/Edward_Snowden

Digital samtid, del 2

I dag er sosiale medier, bruk av Internett og mobiltelefoner en standard, noe du ikke kan leve uten, spesielt blant unge mennesker.  Jeg hadde som hjemmelekse å ikke bruke sosiale medier i 24 timer. Mine gjøremål for dagen var å konsentrere meg om skolearbeid, trene og besøke en venn.  Jeg følte meg veldig effektiv den dagen jeg ikke brukte sosiale medier. Jeg gjorde skolearbeid uten å sjekke Messenger eller SnapChat. Det viste seg at jeg også hadde tid til overs til å rydde huset.

Jeg opplevde mye positivt ved å ikke bruke sosiale medier, selv om det var litt vanskelig fordi jeg følte at jeg gikk glipp av det som skjedde i den virtuelle verden, men jeg klarte å konsentrere meg om bare en ting om gangen. Jeg synes det var bra å ta litt pause fra sosiale medier. Jeg kan tenke meg å begynne å bruke mindre tid på sosiale medier og konsentrere meg om andre viktigere ting.

Bruken av sosiale medier påvirker hverdagene våre på både positive og negative måter. Vi har behov for å bli kjent med den reelle hverdagen til andre mennesker, deres interesser, holdninger, meninger osv. Noen ganger hender det at vi går inn på FaceBook for å sjekke noe, og etter noen timer har vi glemt hva vi ville sjekke. Noen sier at bruk av sosiale medier er bortkastet  tid. Men dette varierer fra person til person og er avhengig av om du vet hvordan du skal fordele tiden din. Sosiale medier er ikke bare å dele bilder, kommentere og “like”. De gir oss mulighet til å holde kontakten med familie og venner som bor i andre byer eller land. Vi kan berike kunnskapen vår ved å lære av andre sine erfaringer.

fbb

Sammenligner vi oss med andre på sosiale medier?

Noen av vennene mine som jeg kjenner via nettet, har jeg aldri møtt ansikt til ansikt. Det er fordi vi ikke bor i samme by. Noen mennesker som jeg følger på instagram er modeller, som har veldig bra kropp og som er veldig pene. Noen av vennene mine har mange “likes” på bilder og mange følgere på Instagram. Noen ganger sammenligner jeg meg med dem og ønsker å se ut som dem og ha så mange følgere på Instagram. Hvor mange “likes” vi har på bilder forteller oss hvor populære vi er. Hvorfor er dette viktig? Påvirker populariteten på sosiale medier vår selvevaluering ? Hvis ja, kan det få store konsekvenser for vår mentale helse hvis populariteten vår ikke er den vi ønsker?

Den konstante sammenligningen med andre hindrer oss i å være glade og fornøyde med livet. I det siste er det en rekke undersøkelser som undersøker effekten av sosiale medier på våre følelser. Langvarig bruk av Facebook og Instagram forårsaker negative følelser, humørsvingninger, depresjon og fall i tillit hos et visst antall personer .

compare

Er det store forskjeller på hvordan unge og gamle mennesker bruker Internett i dag?

Mennesker under 20 år, sammenlignet med pensjonister, har forskjellige grunner til å bruke Internett og sosiale medier. Unge mennesker har vokst opp med Internett og sosiale medier, men er det sant at de har blitt lei av det?

En undersøkelse viser at unge bruker mindre tid på sosiale medier på fritiden enn gamle. Mennesker under 20 år bruker Internett og sosiale medier for å planlegge og organisere sine hverdager, for eksempel ved å invitere venner på fest eller middag. Mennesker over 40 år bruker derimot Internett og sosiale medier, spesielt FaceBook, for å vise sine venner eller familie hva de gjør i hverdagen, de laster opp bilder av familien sin, og skriver innlegg om sin ferie osv.

Hva forskjellen på digital mobbing og annen mobbing?

Med digital mobbing mener vi all type mobbing som skjer i den digitale verden. Det omfatter alle tilfeller der noen bruker elektroniske enheter (mobiltelefon, datamaskin, kamera …) og Internett til å skremme, fornærme, ydmyke eller på annen måte skade noen. Noen eksempler på digital mobbing er trakasserende, fornærmende eller truende meldinger, bilder eller videoopptak, sjikanerende telefonsamtaler, bruk av falsk identitet, profiler på sosiale medier med falske navn, endringer eller tyveri av passord, sende virus og “sexting”.

Digital mobbing kan noen ganger være farligere enn mobbing som oppstår i den virkelige verden, av flere grunner:

  • Under digital kommunikasjon er folk villige til å si og gjøre hva de mest sannsynligvis ikke ville ha sagt og / eller ha gjort i kommunikasjon ”ansikt til ansikt”. Det skjer på grunn av anonymiteten som vi har, men også på grunn av fraværet av ikke-verbal kommunikasjon
  • Digital mobbing kan utføres når som helst og fra hvilket som helst sted.
  • Digital mobbing kan bli liggende lagret og søkbart på nettet i all framtid
  • Alle er alltid tilgjengelige for mobberne

bully

Vi blir ofte mer kalde og overfladiske i forhold til våre medmennesker når vi bruker sosiale medier, fordi mange føler seg tryggere bak skjermen. Vi viser ofte det beste og mest attraktive ved oss selv. Over sosiale medier kan man skjule det man ikke ønsker at andre skal se.

Sosiale relasjoner har endret seg med teknologi som smarttelefon og sosiale medier ved at man nå kan snakke med personer fra hele verden og ha flere venner enn det som var vanlig før. Man sitter helst hjemme og chatter med venner i stedet for å snakke med dem ansikt til ansikt.

Hvordan har mobbing endret seg med teknologi som smarttelefon og sosiale medier?

Med utviklingen av teknologi har vi fått et kraftig verktøy for kommunikasjon. Imidlertid kan bruk av Internett bli en lett tilgjengelig metode for å utføre vold mot jevnaldrende, selv 24 timer i døgnet. Det er flere og flere barn og ungdommer som har blitt utsatt for en form for mobbing via Internett. De fleste har nå tilgang til Internett og sosiale medier, og derfor skjer digital mobbing mye oftere enn før. Mobbingen har også blitt mye mer anonymisert og skjult.

Ofte er publikum på Internettet mye større enn i andre former for mobbing. Derfor er muligheten for at denne formen for vold blir tidligere oppdaget og stoppet. Dessuten er det viktig å understreke at vi aldri er helt anonyme på Internett.

cyber-bullying-finalcolor.png

Er Internett et trygt sted?

I det øyeblikket Internett ble allment tilgjengelig for alle, fikk vi uendelige muligheter for kommunikasjon, finne informasjon, læring, moro osv. Vi stoler på Internett, vi betaler regninger, kjøper, planlegger, oppnår forretningsmessige og personlige kontakter med folk på andre siden av verden. Vi sitter ved et skrivebord og kan se den eksotiske skjønnheten av neste alle deler av verden. For å hindre en rekke negative situasjoner som kan oppstå i den digitale verden, er det veldig viktig å være en ansvarlig bruker av Internett. Noen tiltak som kan gjøre vår digitale hverdag tryggere er:

  • Vær mot andre på nettet som du vil at andre skal være mot deg
  • For å beskytte navnet ditt, lag et kallenavn
  • Vær forsiktig med passordet ditt, ikke fortell det til andre
  • Ikke legg ut personlig informasjon der alle kan se den
  • Hvis du skal møte en venn som du har chattet med, ta med en venn eller en voksen
  • Ikke stol på alle informasjon på nettet, husk at alle kan legge ut noe på nett
  • Før du laster opp gratis filer, bør du ha lastet opp en antivirusprogram
  • Hvis du kjøper noe på nettet, vær oppmerksom på betalingsbetingelseneinternet-safety.jpg

Kilder:

Digital samtid- del 2 (heftet)

https://no.wikipedia.org/wiki/Digital_mobbing

http://sciencenordic.com/young-and-old-use-social-media-surprisingly-different-reasons

http://forskning.no/mobbing-internett-mobiltelefon-skole-og-utdanning/2010/10/lett-mobbe-digitalt

http://www.dagbladet.no/kultur/sammen-skaper-vi-trygghet-pa-nettet/60189590

Digital samtid, del 1

Hva er internett, egentlig?

Ordet “internett” kommer fra kombinasjonen av de engelske ordene “interconnected” og “networks”. Internett, ofte kalt bare “nettet”, er et globalt informasjonssystem. Det forbinder millioner av datamaskiner og danner et nettverk der en hvilken som helst datamaskin kan kommunisere med en annen datamaskin, så lenge de er begge koblet til Internett. Når to datamaskiner er koblet over Internett, kan de sende og motta alle typer informasjon som tekst, bilder, taler, videoer og dataprogrammer. Den mest brukte delen av Internett er World Wide Web (ofte forkortet “WWW” eller kalt “Web”). Ved å bruke Web, har du tilgang til milliarder av sider med informasjon (Rouse, 2014).

internet.png

Mens jeg så på Lo and Behold ble jeg overrasket over hvordan internett har utviklet seg i løpet av årene av sin eksistens. Den første meldingen som ble sendt på nettverk besto av bare to bokstaver; “LO”. Det var ikke en veldig lovende start på et system som en dag ville støtte 297 billioner e-poster hver eneste dag (Richard, 2013).

I filmen var det litt vanskelig å forstå hvordan enkelte mennesker måtte forlate familien sin, venner og jobb fordi de ikke tåler strålingen i hverdagen. En undersøkelse viser at forskere enda ikke har funnet en diognose for dette.

lo-and-behold

Livene våre har blitt drastisk endret siden Internett ble oppdaget i 1969. På så få år har Internett blitt en sentral del av millioner av menneskers hverdag.

Hverdagene våre har blitt lettere ettersom vi nå har en stor kilde med informasjon om alt. Noen av tingene som ble endret i hverdagen vår er muligheten for kommunikasjon med andre mennesker. Før Internett ble oppdaget kunne vi ringe eller skrive brev til hverandre. I dag eksisterer det mange apper som vi kan bruke til å snakke med venner og familie. På en side er det positivt fordi vi kan holde kontakt med mennesker som bor på andre siden av kloden. Men på en annen side er det en ulempe. Vi tekster med hverandre istendfor å møte hverandre ansikt til ansikt. Ofte skjer det at selv om vi er med venner, tilbringer vi likevel tid på sosiale medier.

Et annet eksempel på hvordan Internett har endret hverdagen vår er at vi kan bruke Google og Google translate for å finne informasjon og slippe å bruke leksikon og ordbok. Nå kan vi også se på filmer online istedenfor å dra på kino.

Ja, hverdagene våre er mye lettere siden Internett ble oppdaget, men jeg håper at digital kommunikasjon og underholdning aldri kommer til å ertsatte det fysiske møtet.

 

Hvor mange timer bruker jeg daglig på internett? Hvilke apper og sosiale medier bruker jeg daglig?

På en vanlig dag bruker jeg omtrent sju timer på Internett. En stor del av tiden går til skolearbeid, og resten går til kommunikasjon med venner i tillegg til at jeg bruker tid til å strømme på serier og filmer.

De fire appene som jeg bruker mest er Messenger, SnapChat, Spotify og Instagram. Andre apper som jeg bruker daglig er Gmail,YouTube og Pinterest.

Facebook er trolig det mest kjente sosiale nettverket i Norge. Statistikken viser at antall daglige aktive Facebook-brukere i Norge i 2016 er over 3 millioner mennesker. Snapchat er også en populær og morsom app. Statistikken viser at over 2.7 millioner mennesker over og under 18 år har snapchatprofil. 70% av de snapper daglig (Svein, 2016).

Hvor mange i Norge som ikke bruker Internett?

Ifølge en undersøkelse i 2015 var det 90% av befolkningen som brukte Internett i Norge månedlig og 83% som benyttet internett daglig (Kjetil, 2013).

Hvordan kan økningen i ensomhet som Ungdata- undersøkelsen viser, skyldes den digitale måten vi kommuniserer på?

Undersøkelsen viser at mange bruker mer tid på Internett og sosiale medier enn noen annen aktivitet, bortsett fra det å sove. Mange ungdommer som tilbringer mer tid på nettet enn sammen med venner ansikt til ansikt, sier at de ikke har en eneste nær venn. Vi sier da at de lever i en virtuell verden, hvor de ikke ikke behøver å være sosiale.

beba

Fire punkter som kjennetegner kommunikasjon på sosiale medier er flere møtepunkter, store sosiale nettverk, kortere tidsintervaller og mange-til-mange situasjon.

Hva er forskjellen på vertikale og horisontale sosiale systemer?

Vi skiller mellom horisontale og vertikale sosiale systemer. Det vertikale sosiale systemet er for eksempel skole, venner, familie, trening. Det kjennetegner at vi er fysisk sammen i større eller mindre grupper. Det horisontale systemet er sosiale medier, som for eksempel Facebook, Instagram, Snapchat, blogger, YouTube og Wikipedia.

I det vertikale sosiale systemet kan vi ikke bestemme selv. Vi kan ikke bestemme hvem som spiller i tennislaget eller hvem vi skal gå i klasse med. Mens i det horisontale sosiale systemet har vi mer frihet. Vi kan bestemme selv hvem vi skal være venner med på FaceBook eller Snapchat. Vi kan finne mennesker som har samme interesser som oss. Språklige og kulturelle minoriteter kan nå bruke sosiale nettverk ved å kommunisere med andre som har samme språk eller kultur.

Med en smartphone har vi alltid tilgang til Internett. Ved hjelp av en smartphone og apper kan vi få tilgang til nødvendige informasjon. Vi lærer også å være selvstendige og selvhjulpne. Vi kan lære ett nytt språk, skrive blogger, lage YouTube kanaler og orientere oss ved å bruke Google Maps. Våre muligheter er grenseløse.

 

internet2.png

Kartlegging av min hverdag

Når jeg står opp sjekker jeg sosiale medier for å oppdatere meg. Deretter  drar jeg på skolen og bruker internett i noen fag for å finne informasjon. Jeg er på skolen i gjennomsnitt sju timer hver dag. Når jeg kommer hjem, gjør jeg leksene mine før jeg sjekker sosiale medier eller trener. Etter jeg er ferdig med lekser, drar jeg på trening eller er med venner. Før jeg legger meg pleier jeg å se en episode av en serie og er også litt på sosiale medier.

I tillegg har jeg en jobb som tennistrener. Jeg jobber tre ganger i uka. Jeg tilbringer tiden sjeldent alene på rommet og prøver å sove i minst åtte timer hver natt.

 

Kilder:

http://searchwindevelopment.techtarget.com/definition/Internet

http://www.whoishostingthis.com/blog/2013/06/17/internet-then-and-now/

http://sosialkommunikasjon.no/brukertallene-i-sosiale-medier/

http://iktnytt.no/nordmenns-bruk-av-internett/

https://no.wikipedia.org/wiki/Internett

DIGITAL SAMTID- DEl 1 heftet